Dette er en punktvis oppsummering som prøver å forstå utfordringer norske tettsteder møter ovenfor utbyggingspress. Listen er utarbeidet i samarbeid med universitetslektor Erik Frydenlund Hofsbro.
1.0 Det er en vesentlig forskjell mellom by og bygd -byene håndterer vekst, mens bygdene skaper vekst.
1.1 Bygdene har typisk mindre økonomiske og menneskelige ressurser sammenlignet med bykommunene – større sårbarhet.
1.2 Større konsentrasjon av kompetanse i byene. Store kommuner med fagmiljø tiltrekker seg fagfolk, små kommuner sliter med rekruttering. (Menon Economics, 2023).
1.3 Lite planfaglig kapasitet i distriktskommunene. 1 av 3 kommuner har under en halv stilling innen arealplanlegging. 28 % har et fagmiljø på minst to personer (NIVI Analyse, 2014).
1.4 Samme krav fra lovverket uavhengig av kommunenes størrelse – ulik kapasitet. Alle kommuner må følge det samme regelverket. Store kommuner som Trondheim har egne fagavdelinger med over hundre ansatte, mens små kommuner ofte har en eller to som skal håndtere hele lovverket alene. Dermed har de i praksis mindre evne til å stille egne krav og utvikle lokale løsninger.
1.5 Fraflytting og eldrebølge. En prognose viser at 40 % av norske kommuner vilf å befolkningsnedgang fram mot 2050 (SSB, 2022). Befolkningsveksten er i stor grad sentrert rundt byer, mens distriktene taper innbyggere. Samtidig øker andelen eldre, spesielt i distriktskommunene.
2.0 Et atloverskyggende mål om attraktivitet. Løsningen til mange kommuner blir å gjøre seg attraktiv for innbyggere, næring og turisme. Noe som fører kun til planer for vekst og utvikling. Samtidig ville planlegging for avvikling vært et politisk selvmord (E. Hofsbro, personlig kommunikasjon, 2025).
2.1 Manglende styring og oversikt fører til intern kannibalisme. Hver kommune er sin egen planmyndighet som kjemper om de samme folkene og aktørene. Dette fører til en konkurranse mot nabokommunene (Nordlandsforskning, 2020). Dette er noe som fører til:
2.2 Ukritisk etablering av næringsarealer. Mange kommuner bygger ut store næringsfelt “i tilfellet noen vil etablere seg”. Dette resulterer i tap av matjord og natur – og ofte ingen næring (E. Hofsbro, personlig kommunikasjon, 2025).
2.3 Stor nedbygging av natur, der ingen har oversikt. Ifølge NRKs dokumentarserie «Norge i rødt, hvitt og grått» mister Norge i snitt natur tilsvarende to fotballbaner hver dag i områder som er klassifisert som «særlig verdifulle» (NRK, 2024). Det planlegges for utbygging på nesten 4 000 km2 natur, tilsvarende hele Østfold fylke (Miljødirektoratet/TekniskUkeblad, 2023).
2.4 Matjord under press. Ifølge NIBIO er det i Norge «over én million dekardyrka og dyrkbar jord [...] omdisponert siden andreverdenskrig». I perioden 2004–2015 «ble det bygd ned 97 000 dekar jordbruksareal – 71 prosent av dette var fulldyrka jord med svært høy kvalitet» (SSB/NIBIO Rapport 2017/14 «Nedbygging av jordbruksareal»; NIBIO Arealstatistikk, 2017).
2.5 I utgangspunktet et politisk valg. Kommunepolitikerne har stort handlingsrom når kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner utformes – det er her de kan stille krav til arealbruk, arkitektur, estetikk og stedstilpasning.
3.0 Vi bygger fremdeles blikkbokser og kjøpesentre, selv om vi vet bedre. Kommunene tillater etablering av innadvendte volum med parkeringsplasser rundt. De er effektive for handel, men skaper ikke gater, byliv eller trivsel– og svekker stedstilhørighet.
3.1 Over hele Norge bygges det stygge pensjonisttårn. De er effektive for hjemmetjenesten, men står ofte i kontrast til omkringliggende bebyggelse (bruk av uttrykk, E. Hofsbro, personlig kommunikasjon,2025).
3.2 Det bygges boligområder med lite fellesskap, men med høy tetthet. Ofte er disse uten møteplasser eller funksjoner som skaper liv mellom husene – fellesskapet blir privatisert.
3.3 Generelle krav = mangel på lokal identitet. Mange kommuner avstår fra å stille konkrete estetiske og arkitektoniske krav, med begrunnelsen at “stygt og pent” er subjektivt. Resultatet er at utforming overlates til generelle minstekrav, fremfor lokale kvaliteter og stedstilpasning.
3.4 Manglende bruk av skjønn. Den generelle oppfatningen er at planavdelinger har begrenset handlingsrom til å avslå bygge-saker basert på arkitektonisk kvalitet. Plan- og bygningsloven oppleves som en «ja-lov»: oppfyller søknaden alle krav, og er i tråd med reguleringsplanen, skal man gi tillatelse. Estetiske vurderinger kan bare vektlegges dersom de er tydelig nedfelt i planen, eller hvis tiltaket søker dispensasjon. Ofte har kommunen mer handlingsrom innenfor dagens lovverk, men kvier seg for å bruke det.
4.0 Kommunene trenger en oppskrift på hvordan de kan oversette FNs bærekraftsmål. Hvordan skal kommunene konkret oversette FNsbærekraftsmål til lokal bærekraft uten å vanne ut bærekraftsbegrepet? (Nordlandsforskning, 2020). Her behøves det gode eksempler og løsninger for hvordan dette gjøres. Man kan godt ha en helhetlig tilnærming, men et problem trenger som oftest en spesifikk løsning.
4.1 Vi trenger politiske ledere som tør å sette krav. Mange planprosesser stopper når lokalpolitikere ikke våger å si nei til næring og utbyggere.
4.2 Lokalsamfunnet må få troen på egen framtid. Både nye og gamle innbyggere må kunne ha en tro på at tettstedet deres har og får en fremtid. Uten dette kommer ingen til å ville bli boende eller til å flytte ut i distriktene (E. Hofsbro, personligkommunikasjon, 2025).
4.3 I tillegg er det behov for: Samarbeid og deling av planressurser. Tette sentrum, møteplasser. Færre, men tydeligere og mer realistiske planer. Løfte estetikk og kvalitet, ikke bare kvantitet. Gjøre bærekraftsmål målbare og lokale. Nasjonal eller regional oversikt over samlet arealbruk. Mer langsiktig og modig lokalpolitikk.
4.4 Hva kan studentene gjøre? ”Nå tror jeg ikke løsningen er at alle arkitektstudenter nødvendigvis skal måtte bli planleggere, men alle studenter burde kunne noe om planlegging, og i det minste vite om hvilke utfordringer og muligheter som finnes i distriktene og i kommunal planlegging” (E.Hofsbro, 2025).
Kilder funnet i samarbeid med universitetslektor Erik Frydenlund Hofsbro:
Lundberg, A. K., Bardal, K. G., Vangelsten, B.V., Reinar, M. B., Bjørkan, M., & Richardson, T.(2020). Strekk i laget: En kartlegging av hvordanFNs bærekraftsmål implementeres i regional ogkommunal planlegging (NF-rapport nr. 7/2020).Nordlandsforskning. https://nforsk.brage.unit.no/nforsk-xmlui/handle/11250/2723330
NIVI Analyse. (2014). Kartlegging av plankapasitet og plankompetanse i kommunene (Rapport2014:1). Oslo: NIVI Analyse. https://distriktssen-teret.no/wp-content/uploads/2019/04/NIVI-rap-port-2014-1-Plankompetanse-og-plankapasi-tet-i-kommunene.pdf
NRK. (2024, 6. januar). Norge i rødt, hvitt og grått: NRK avslører – 44.000 inngrep i norsk natur på fem år. https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nrk-avslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pafem-ar-1.16573560
SSB. (2022). Folketallet vil krympe i 40 prosent av kommunene fram mot 2050. https://www.ssb.no/befolkning/befolkningsframskrivinger/statistikk/regionale-befolkningsframskrivinger/artikler/folke-tallet-vil-krympe-i-40-prosent-av-kommunenefram-mot-2050
Barton, D. N., & Venter, Z. S. (2025). «‘Norge i rødt, hvitt og grått’: Stordata og naturregnskap kan støtte sivilt samfunn i arbeidet mot nedbygging av norsk natur». Kart og Plan, 118(2), 184–199.https://doi.org/10.18261/kp.118.2.8
Hofsbro, E. (2025). Uformelt intervju, oktober 2025. Doktorgradsstipendiat, Institutt for arkitektur og planlegging, NTNU.
Andre kilder:
Miljødirektoratet. (2024, 6. mai). Planlegger utbygging av 4000 km . https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2024/mai-2024/planlegger-ut-bygging-av-4000-km.
NIBIO. (2017). Nedbygging av jordbruksareal(NIBIO-rapport 3/2017). https://nibio.no/rappor-ter/2017/14