Vi har hørt ryktene om at Dragvoll skal forenes med Gløshaugen, at et universitetsbygg skal settes opp utenfor Rema og ikke minst at Skiboli står i fare for å rives.
Uteområdet ved Skiboli er for øvrig allerede et trist syn. Det som en gang var Gløshaugens vakreste lunsjsted, er nå sannert.
Brosteinen, benkene og fontena er fjernet, til fordel for varebiler, byggeplass og støysone. Campussamling har meldt sin ankomst.
Men hva er egentlig planene for campussamling og hvordan vil det påvirke oss?
På stripa, rett overfor Rapido, finnes et kontor i glass. Her legger vi merke til en stor modell av Gløshaugen Campus. Kontoret vi befinner oss ved tilhører NTNU campussamling og her sitter ansatte på rekke og rad bak store PC-skjermer og planlegger vårt nye campus.
Vi banker på og blir invitert inn av NTNUs campusdirektør Harald Bjørlykke, som forteller oss om NTNU sine planer for campussamling. Han forteller oss at det har blitt organisert en egen avdeling som skal jobbe med dette så lenge prosjektet pågår.
– ”Så vi er her fram til 2031, så er vi antagelig borte igjen fra organisasjonskartet”, forteller han oss.
Selv, har han vært med på prosjektet i kun et år.
– Så her har jeg vært. Det er jo et prosjekt man har planlagt i ti år snart på NTNU. Jeg har bare vært her siste året. Så jeg kom utenfra og ble kastet inn i dette her i fjor. Men nå er det jo den mest spennende fasen for meg, for nå har vi startet bygging. Og alle kampene med politisk usikkerhet er lagt døde nå. For min del er det i hvert fall et artigere sted å være enn i en lang utredningsfase.
Campusdirektør Harald Bjørlykke bekrefter at planleggingen har gått over i utformingsfase:
– Den faglige lokaliseringen er bestemt. Det er laget et byggeprogram som beskriver hvilke funksjoner som skal inn i hvert bygg. Nå handler prosessen om utforming.
– Er det en fleksibel prosess?
– Nei.
– Å få til endringer i innholdet i de byggene her, det er en tung prosess, men det er mulig.
USIKKER FREMTID FOR SKIBOLI
Vi snur oss mot modellen og legger merke til den store hvite blokken som er plassert over det vi kjenner som Skiboli. Vi spør,
- ”Er du kjent meg bygget Skiboli?”
- ”Ja.”, svarer Bjørlykke og smiler.
Han forklarer at han selv ikke har vært i kontakt med Skibolikomiteen, men har skjønt at det er stort engasjement for bevaringen av Skiboli. Det har foregått diskusjoner om muligheten til å flytte bygget, men per dags dato finnes ingen konkrete planer om hverken flytting eller bevaring av Skiboli.
Bjørlykke opplyser:
- «Det vil ikke bli stående der det er.
Tomten er satt av til nytt bygg.»
På nettsidene til NTNU for campussamling, har vi funnet en tidslinje for prosjekteringen som blant annet viser at bygget som skal stå på Skibolis tomt, P6 (Bygget for humaniora og statsvitenskap), først skal bygges i 2028. Designprosessen skal igangsettes til våren. Vi undrer oss over hvorfor tomta allerede er sannert.
Bjørlykke svarer,
-”Det vet jeg ikke, men det kan ha noe å gjøre med
omleggingen av infrastruktur på hele området.”
SAMLING GIR BEDRE STUDIEHVERDAG
Hva er egentlig årsaken bak campussamling?
Bjørlykke mener gevinsten for studentene er betydelig:
– En samlet campus vil gjøre det enklere å ta fag på tvers av fakultetene og redusere transport mellom studiestedene.
– Det blir mer areal per student enn i dag, i tillegg vil fleksible læringsarealer og grupperom også kunne brukes av studenter i større omfang enn i dag.
STORE HVITE KLOSSER
Dragvoll skal flyttes til Gløshaugen – men hvor skal alt få plass?
I modellen på campuskontoret står en massiv, hvit blokk over tomta til Skiboli. Bygget, kalt P6, skal romme hele humaniora og samfunnsvitenskap. På nettsidene beskrives det som «det mest omfattendeog sentrale delprosjektet i Campussamlingen». Volumet blir stort – like høyt som, eller høyere enn, sentralbyggene – og vil endre både terreng og lysforhold på plassen.
Det er foreløpig uklart hvordan dette påvirker solforhold, lunsjplasser og de åpne uterommene som i dag brukes flittig av studenter. Vi forsøker å få svar fra Statsbygg om byggets utforming, høyde og materialbruk. Etter to uker med videresendinger og forsinkelser får vi beskjed om at prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan gjerne kan stille til intervju – men først etter at magasinet skal sendes til trykk.
I mellomtiden er det kun overordnet informasjon å finne på nett.
I Statsbyggs Programsammendrag P1-P6, leser vi om utformingsprinsippene for nybygg. Følgendeliste presenteres:
• Tydelig sonering
• Hierarkisk nettverk
• Åpne grensesnitt
• Fleksible løsninger
• Overlapp av funksjoner
• Mellomrom med mening
• Plass til identitet
Vi ser på modellen igjen, og lurer på hvor ordene kommer til uttrykk.
ET UTDATERT PROSJEKT
På nett finner vi en artikkel skrevet av arkitekturprofossorene Steffen Wellinger og Daniel Johansen, som stiller seg mer kritisk til campussamlingen (Johansen& Wellinger, 2022).
Vi snakker med Steffen Wellinger som mener at prosjektet er utdatert og burde revurderes i lys av dagens situasjon og ny klimaforskning.
– Man har tatt en beslutning basert på en tilnærming som var riktig den gangen, men som ikke er riktig nå lenger. For nå vet vi at særlig bygningsmaterialer har et høyt miljø fotavtrykk og nye bygg vil føre til mye utslipp.
– På toppen av dette har man ingen god etterbruksplan for Dragvoll-anlegget.
Wellinger mener prosjektet ikke lenger henger med i tiden og at man i dag har et større fokus på utslipp og de negative konsekvensene ved nybygg. I stedet for en fysisk samling av campus, kunne man knyttet miljøet tettere på andre måter, mener han.
– Det vi egentlig mener, er at i stedet for å investere stort i bygninger for å flytte hele Dragvoll campus til Gløshaugen, så kunne man heller tenkt på en campus blanding, altså blanda NTNUs varierte miljøer, og sett det som et mindre problem at bussen tar ni minutter opp dit.
Han legger til:
– Det som var riktig den gangen, er ikke riktig nå lenger. I tillegg har vi en helt annen økonomisk situasjon i samfunnet. Vi må bruke mer penger på forsvar og andre viktige oppgaver. Da virker det litt meningsløst å bruke masse penger for å bygge et eller to nye campusbygg, som for det første har lave miljø ambisjoner og kanskje også lav arkitektonisk kvalitet. I stedet kan man bevare og utvikle Dragvoll, som er et fantastisk anlegg med høy arkitektonisk kvalitet.
– Per dags dato finnes det ingen tanke om etterbruk (av Dragvoll), og jeg synes det er utrolig svakt av Statsbygg og NTNU, å planlegge så detaljert og så langt inn i et prosjekt uten å tenke på dette.
KUTT I BUDSJETT OG MILJØAMBISJONER
Bærekraft flagges gjerne som et ambisjonsmål på både NTNU og Statsbygg sine nettsider, men når vi spør Campusdirektør Bjørlykke om disse ambisjonene forklarer han at budsjettkutt har gjort at bærekraftsmålene har blitt senket. Budsjettet for campussamling er halvert fra 14 til 7 milliarder kroner, og med det røk også de fleste bærekraftsambisjoner, forteller han.
Vi spør nærmere om hvilke ambisjoner som blir kuttet.
– Det er blant annet på dette med miljøambisjoner. Man fikk en høring fra departementet om at man på teknisk energinivå skal legge seg på forskriftssnivået, altså tek-17. Wellinger mener det er illevarslende at NTNU ikke har høyere miljøambisjoner enn minstekravet;
– Det er helt horribelt at vi som offentlige byggherrer bygger et så stort anlegg med minstestandard. Tek-17er jo en minstestandard. Det er ikke en ambisjon å bygge etter Tek-17, det skal sikre at det ikke blir helt forferdelig. Så det er dårlig.
”Vi som offentlige og statlige aktører bør gå foran og ikke være en sinke i utviklingen.
EMBEDDED ENERGY
Wellinger viser til statistikk fra en artikkel i universitetsavisa (Schneider-Marin, Wellinger & Manum,2023). Statistikken tar med såkalt «Embedded energy» i klimaregningen – dette er en mer moderne og helhetlig måte å se klimautslipp på ved nybygg. Wellinger forklarer;
– På norsk snakker man ofte om grå- eller bundetenergi, altså den energien du trenger for å produsere og frakte og sette på plass bygningsmaterialene. Og det er jo allerede investert i Dragvoll. Så selv om du pusser opp ganske omfattende, så vet man at en oppussing av en gammel bygning, som kanskje har litt høyere energiforbruk, likevel har halve fotavtrykket av nybygg.
– Er dette med i NTNUs eller Statsbygg sitt klimaregnskap?
– Nei.
VELDIG LANGE BRILLER
Vi er usikre på hvor miljø ambisjonene har havnet. Bjørlykke forklarer,
– Bærekraftsaspektet ligger i transport blant annet. Selv om man har rehabilitert Dragvoll, så vil man jo fortsatt ha en bygningsmasse som ikke klarer å prestere like godt på energi, som et nybygg.
Så tanken er at nybyggene vil kompensere over tid for en eventuell oppussing av det eksisterende?
– Ja, hvis du har virkelig lange briller på, så vil det jo gjøre det. Vi tenker det kanskje kan være et økonomisk spørsmål, men når det kommer til pris er det ingen tvil;
– Det ville definitivt kostet mindre å rehabilitere Dragvoll, men så ble det gjort en vurdering om at samlokaliseringseffekten oppveier merkostnaden ved å bygge nytt på Gløshaugen.
EN IDEOLOGISK TILNÆRMING
Professor emeritus, Hans Skotte mottok nylig kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid innen arkitektur, byplanlegging og undervisning. Han har en mer ideologisk kritikk av campussamling.
– Mitt utgangspunkt er mye mer ideologisk, og det har med måten kunnskap utvikles på ved et universitet. Å flytte alt hit, det er det ingen som vet om har betydning for kunnskapen som kommer ut. Vi tror bare det er sånn, forteller Skotte.
Med et lite smil legger han til;
– men vi tror også på oppstandelse og sånt. Skotte legger vekt på at universitetet skal tåle fremtidens utfordringer, og at det da er viktig å være tett knyttet til ulike bymiljøer.
– Morgendagens universitet, eller fremtidens universitet, skal arbeide med fremtidens utfordringer. Disse vet vi kan være ganske dramatiske. Vi vil kanskje være vel så godt forberedt på det, gjennom å bygge frem et universitet som er bredere, mindre eksklusivt og knyttet til virkeligheten, i den forstand at det er knyttet til ulike bymiljøer.
Om utformingen av prosjektet, er Skotte heller ikke særlig begeistret. Han mener prosjektet er i ferd med å ødelegge både Gløshaugen og Dragvoll, og kan bli stående som en byformingstragedie.
– Det man driver med av undervisning, og undervisningsmålet, både innenfor arkitektur, planlegging og energi. På alle de nivåene der stryker man. Det er jo ganske nifst når universitetet går inn og gjør sånt. Han peker spesielt på P6, bygget for humaniora og samfunnsvitenskap.
– Å bygge den der pladasen her, går utover alle normale, romlige byformprinsipp som vi driver og underviser i her.
”Hvis en student hadde levert et prosjekt som dette, i forbindelse med utbygging av området, så ville de strøket.
– Både planleggingsprosessen, arkitekturuttrykket og energibruken, går på tvers av alt det vi underviser her på NTNU.
KUNNSKAP FOR EN BEDRE VERDEN
Skotte trekker frem slagordet til NTNU, ”kunnskap for en bedre verden”.
– Skal vi være tro mot vårt motto, kunnskap for en bedre verden, så hadde det vært fantastisk mye bedre å bruke de 7,2 milliardene til å bygge opp igjen universitetene i Gaza. Punktum. Da hadde vi faen meg stått med ryggen rak, altså.
KILDER:
Jöhnk, C., & Langslet, M. Ø. (2023, 13. januar). Campus Gløshaugen – Byromsprinsipper (Rapport for oppdragnr. 628332-01 for Statsbygg). Asplan Viak AS. Hentet fra https://www.ntnu.no/documents/1268425101/1349432863/DO3Byromsprinsipper.pdf/f4e8206e-0923-fe70-ba43-b3dc5ba9819e?t=1712582647270
Johansen, D., & Wellinger, S. (2022, 29. november). Bygging av samlet campus vil skape enorme og unødvendige utslipp (Kronikk i Universitetsavisa). NTNU. Hentet fra https://www.universitetsavisa.no/ytring/bygging-av-samlet-campus-vilskape-enorme-og-unodvendige-utslipp/50798
NTNU. (2024, mars). NTNU Campussamling (Nettside). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Hentet fra https://www.ntnu.no/campussamling
Schneider-Marin, P., Wellinger, S., & Manum, B. (2023, 7.juni). NTNU-Campus – et utdatert kompromiss eller et forbilde for framtiden? Kursen kan ennå justeres (Kronikk i Universitetsavisa). NTNU. Hentet fra https://www.universitetsavisa.no/campusprosjektet-fakultet-for-arkitektur-og-design/ntnu-campus-et-utdatert-kompromiss-eller-et-forbilde-for-framtiden-kursen-kan-enna-justeres/381287
Statsbygg. (2025, august). NTNU Campussamling (Nettside). Statsbygg. Hentet fra https://www.statsbygg.no/prosjekter/ntnu-campussamling
Wellinger, S. (2025). Personlig intervju, 22. oktober 2025.
Bjørlykke, H. (2025). Personlig intervju, 9. oktober 2025.
Skotte, H. (2025). Personlig intervju, 14. oktober 2025.