Navn: Emma Henden Høvik
Situasjon: Praktikant
Sted: København, Danmark
Jeg står opp litt før åtte, koker kaffe og spiser frokost mens jeg sjekker været. Det blåser som regel. Deretter setter jeg meg på sykkelen og tråkker mot kontoret. Turen tar rundt 15 minutter, avhengig av vinden og hvor mange røde lys jeg treffer. Noen morgener går det raskt og lett, andre er en kamp mot vinden og Københavns versjon av Elgeseter gate. De fleste dager er det et sted midt imellom.
Kontoret ligger i en gammel industribygning sør i København. Lokalet er er ombygget til dagens bruk, men med tydelige spor etter tidligere romfunsksjoner. Vi er omringet av grønne planter, fullskala mock-ups og materialprøver. De siste ukene har jeg arbeidet med plan-og volumstudier for et sommerhus samt modellbygging av ulike forslag til et annet prosjekt.
Rundt klokken tolv samles vi til varm lunsj i kantina. Det snakkes på fem forskjellige språk, og samtalen vandrer mellom alt fra byggeprosjekter til helgeplaner og anbefalinger av danske serier jeg en gang må få sett. Mellom fire og fem tråkker jeg hjemover, ofte gjennom nye gater for å bli litt bedre kjent med byen.
Før jeg begynte, trodde jeg ikke Danmark kom til å føles så annerledes enn hverdagen i Norge. Jeg var likevel ganske spent på å flytte til et annet land, og på det arbeide på et arkitektkontor for første gang. Ville de forstå dialekten min? Ville jeg forstå dem? Hvordan er ferdighetsnivået til danske studenter sammenlignet med vårt? Hvor mye ansvar får man egentlig som praktikant?
En måned inn vet jeg litt mer. Arbeidskulturen er åpen og uformell. Folk diskuterer på tvers av bordene, spør om råd, tester ideer og får raske svar. Masse foregår på skjermer og i e-poster, men det virker som alle prosjektene, uansett størrelse, er litt alles ansvar. Jeg bytter oftere mellom oppgaver og prosjekter enn jeg er vant til fra studiet, og læringskurven er bratt.
Rollen som praktikant er todelt hvor jeg balanser mellom å observere og å bidra. Jeg er et sted i mellom, i en posisjon som både forvirrer og frigjør, hvor balansen er like lærerik som frustrerende. Jeg får frihet til å jobbe i mitt eget tempo, og tillit til å ta valg, samtidig som kolleger deler sine erfaringer og kommer med tydelige tilbakemeldinger. Jeg merker at de ønsker at vi skal lære, og at de er interesserte i hva vi praktikanter kan dele fra våre perspektiver.
Det er mange områder som er kjente fra livet som student, og masse er egentlig ganske likt som på tegnesalen. Kontoret har en sterk kultur for deling og utvikling. Det arrangeres blant annet jevnlig interne workshoper og såkalte “green lunches”, hvor vi snakker om bærekraft, materialer eller prosjekter. Noen ganger inviteres folk utenfra for å dele med oss også. Det er tydelig at kontoret er nysgjerrig og ønsker å bidra til nye standarder i byggebransjen.
Noe av det jeg ikke var forberedt på, er hvor virkelig alt føles. Prosjektene jeg jobber med skal faktisk bygges og det er folk som betaler for timene jeg bruker. Kunder og entreprenører kommer innom for å følge opp prosesser, sette krav eller diskutere løsninger. Det gjør arbeidet konkret, men også mer krevende. Samtidig merker jeg kulturelle forskjeller. Danmark er nært, men ikke likt. Språket krever tålmodighet, og jeg ler ofte et sekund for sent. Arbeidskulturen er direkte, og tempoet høyere enn hva jeg er vant til. Det kan være utfordrende, men også befriende med ærligheten jeg blir møtt av.
Det å være praktikant i Danmark har gjort meg mer bevisst på hvordan arkitektur formes av omgivelsene. Selv i et land som ligner Norge på mange måter, merkes selv små forskjeller. I språk, tempo, holdninger til faget og måten man tenker og jobber på. Her får jeg oppleve hvordan bærekraft ikke er et tillegg, men bygges inn i prosjektene fra første skisse.
Å få muligheten til å gjøre noe annet midt i studiet føles veldig givende. Erfaringene her gir meg perspektiver jeg ser frem til å ta med tilbake til tegnesalen når den tid kommer!
