Jeg har vokst opp i Tåsen hageby i Oslo. Om sommeren tok vi tjuebussen seks stopp vestover, til Frognerbadet – et utendørsbad med tropeblå bassengbunn og slitne vannsklier i plast.

‍

Om vinteren tok vi tjuebussen seks stopp østover, til Tøyenbadet – et beskjedent betongbygg et spydkast fra det gamle Munchmuseet. Garderobene lå i underetasjen, og man kunne se inn i bassenget gjennom dype, runde vinduer. Jeg husker vannet som litt for kaldt, trappene litt for glatte og barnebassenget litt for grunt.

‍

I sommer tar jeg tjuebussen østover. I Tøyenparken har de begynt å rigge til Øyafestivalen. Svømmehallen fra 1976 er erstattet med et flunkende nytt massivtrebygg. Høye tresøyler hviler på en grunnmur av gjenbruks betong – omtalt av Haakon Riekeles som «en gigantisk taggevegg». Fine sykkelstativer!

‍

Jeg bruker noen sekunder på å finne hovedinngangen. I underetasjen kan man se inn i stupebassenget gjennom et dypt, rektangulært vindu. En familie på fem sitter i karmen og ser på hopperne, som likner frosker idet de sparker ifra mot overflaten. Jeg har på forhånd blitt varslet om suboptimale kø forhold. Det er ikke kø.

‍

‍

Jeg flyter på ryggen i barnebassenget. Takkonstruksjonen, som kan minne litt om en opp-ned konfekteske, er fire meter dyp. Jeg har lest at taket er hult. Det stod om en gruppe fra Tekna som hadde vært på omvisning inne i boksdragerne, som det heter på fagspråket.

‍

Med tegneblokk og kulepenn står jeg laglig til for henvendelser. En solbrun farmasøyt er misfornøyd med den nye svømmehallen:

‍

Hvorfor?

Det er så kaldt.

I vannet?

‍

Nei, i uttrykket.

‍

Han kan ikke komme på en eneste fin bygning i Norge. Jeg foreslår Operaen. Operaen er OK. Der har de i hvert fall prøvd.

‍

‍

Svømmehallen har utebasseng. Det hadde det gamle Tøyenbadet også, men jeg kan aldri huske å ha badet der. Det ene bassenget lar deg svømme ut gjennom en åpning i veggen. I tillegg er det stupetårn, to andre bassenger og en sklie. Jeg blir litt bekymret på Frognerbadets vegne.

‍

Men så husker jeg at Frognerbadet har timeteren. Her er det høyeste fem. Jeg sitter på en plen med tribunestruktur. Det er panoramautsikt over Oslo. Joachim Trier hadde elsket dette.

‍